Posts

El error cronológico en el amor.

Image
Hay un momento, a menudo invisible, en el que aquello que llamamos amor duele y deja de pertenecer al presente, comenzando a resonar con algo más antiguo. En términos psicoanalíticos, esto no es accidental. Para Jacques Lacan , el sujeto está constituido por una falta. El deseo no surge de la plenitud, sino de algo que falta, algo que nunca fue completamente dado. Cuando ese reconocimiento falla, cuando la presencia se vuelve inconsistente o incierta, algo se inscribe. No como una historia, sino como una posición. El niño espera, orientado hacia un regreso que puede o no ocurrir, atento a una voz, a unos pasos, a una señal de ser visto. ¿Qué soy para el otro? Debajo del dolor hay una tensión primitiva: el retorno a la posición original de abandono. La reacción es un error cronológico. La psique confunde el ayer con el ahora. Un mensaje que no llega, un silencio, una ausencia, no se viven como hechos menores. Se experim...

La domanda d’amore non è amore

Image
La sofferenza è utile solo quando trasforma, quando apre qualcosa di nuovo, quando getta una luce implacabile su ciò che credevamo di comprendere. Guardando indietro, tra le rovine dei miei amori perduti, dopo tanti fallimenti, è emerso qualcosa di inatteso: una crepa in ciò che avevo chiamato amore. Per anni, amare non è stato per me un incontro, ma una richiesta di conferma. Non era solo il desiderio di stare con qualcuno, ma qualcosa di più antico: il bisogno di essere riconosciuto, di essere scelto in un modo che risolvesse qualcosa dentro di me, come se l’altro sapesse chi sono e, proprio per questo, fosse in qualche modo chiamato a dirmelo. Ho imparato a cercarlo nell’eccesso. Non avevo altro modello. In tutte le mie relazioni ho ripetuto lo stesso gesto: dare più di quanto potessi sostenere, cercare di inclinare la bilancia con atti, con dedizione, con sforzo. Era un’insistenza silenziosa, quasi invisibi...

Etterspørselen etter kjærlighet er ikke kjærlighet

Image
Lidelse er bare nyttig når den forvandler noe, når den åpner for noe nytt, når den kaster et nådeløst lys over det vi trodde vi forsto. Når jeg ser tilbake gjennom ruinene av mine tapte forhold, etter så mange nederlag, trådte noe uventet frem: en sprekk i det jeg hadde kalt kjærlighet. I årevis var kjærlighet aldri et møte for meg. Det var en etterspørsel etter bekreftelse. Det var ikke bare ønsket om å være med noen, men noe eldre: behovet for å bli sett, for å bli valgt på en måte som kunne roe noe i meg, som om den andre visste hvem jeg var og derfor på en eller annen måte var kalt til å fortelle meg det. Jeg lærte å søke det gjennom overdrivelse. Jeg hadde ingen annen modell. I alle relasjoner gjentok jeg det samme: å gi mer enn jeg kunne bære, å forsøke å vippe balansen gjennom handlinger, hengivenhet, innsats. Det var en stille insistering, nesten usynlig, på at den andre skulle svare på et spørsmål jeg ...

The demand for love is not love

Image
Suffering is only useful when it transforms something, when it opens onto something new, when it casts a pitiless light on what we thought we understood. Looking back through the ruins of my lost loves, after so many failures, something unexpected came into view: a crack in what I had been calling love. For years, love was never an encounter for me. It was a demand for confirmation. It was not simply the desire to be with someone, but something older: the need to be recognized, to be chosen in a way that might settle something inside me, as if the other person knew who I was and, for that very reason, was somehow meant to tell me. I learned to look for it through excess. I had no other model. In every relationship, I repeated the same gesture: giving more than I could sustain, trying to tip the balance through acts, devotion, effort. It was a quiet insistence, almost invisible, that the other answer a question ...

La Demanda de Amor no es Amor

Image
El sufrimiento solo es útil cuando transforma, cuando abre algo nuevo, cuando arroja una luz implacable sobre aquello que creíamos comprender. Al mirar hacia atrás, entre las ruinas de mis amores perdidos, después de tantos fracasos, apareció algo inesperado: una grieta en lo que yo había estado llamando amor. Durante años, amar para mí no fue un encuentro, sino una demanda de confirmación. No era solo el deseo de estar con alguien, sino algo más antiguo: la necesidad de ser reconocido, de ser elegido de una forma que resolviera algo dentro de mí, como si el otro supiera quién soy y, por eso mismo, estuviera llamado a decírmelo. Aprendí a buscarlo en el exceso. No había otro modelo. En todas mis relaciones repetí el mismo gesto: dar más de lo que podía sostener, intentar inclinar la balanza con actos, con entrega, con esfuerzo. Era una insistencia silenciosa, casi invisible, para que el otr...

I Solens Kjerne.

Image
☀ Det finnes en måte å være i verden på som ikke er liv, men avhengighet gjort til gravitasjon. Et mildt drag som fremstår som forbindelse, men som holder alt i bane. Vi beveger oss langs kanten av andre, redusert til funksjon: ektemann, arbeider, forbipasserende, kunstner. Alltid justerende. Alltid beregnende. Alltid tilpasset det som forventes. Det ser ut som struktur. Det føles som tilhørighet. Det er bare den langsomme utmattelsen til en satellitt som kretser rundt noe som ikke er dens eget. Og der ble jeg værende, overbevist om at strukturen og jeg var det samme, helt til verdens tyngde ga etter. Én etter én løsnet forankringene: navnet, arbeidet, vennene, båndet. Det var ikke et sammenbrudd, men den stille erkjennelsen av at det aldri hadde vært noen grunn under føttene mine. Før, selv i tapet, fantes det alltid noe å vende tilbake til: en rolle, en historie, en bane å holde fast ved. Denne gangen, nei. Ingent...

Nel Cuore del Sole

Image
☀ Esiste un modo di abitare il mondo che non è vita, ma una fisica della dipendenza; una gravità mite in cui ciò che chiamiamo “legame” è, in realtà, la catena che ci mantiene in orbita. Ci muoviamo nel perimetro degli altri, dissolti nell’atto di essere funzione: il marito, l’operaio, il passante, l’artista. Viviamo in un continuo aggiustamento, in un calcolo silenzioso per aderire a ciò che è atteso. Ha l’apparenza di struttura, di integrazione, ma non è altro che la stanchezza circolare del satellite che ruota attorno a ciò che non gli appartiene. E lì sono rimasto, convinto che quella struttura e io fossimo la stessa cosa, finché il peso del mondo si è dissolto. Una a una, le ancore hanno ceduto: il nome, il lavoro, gli amici, il legame. Non è stata una caduta improvvisa, ma la rivelazione che non c’era mai stato alcun terreno sotto i miei piedi. Prima, anche nella perdita, restava sempre qualcosa a cui tornare: un ruolo, una storia, ...