Posts

Amerai il prossimo tuo come un fantasma,

Image
- Cabala - Amerai il prossimo tuo come te stesso «Sì, come un’ombra cammina l’uomo». Salmo 39 T utti crediamo di sapere che cosa significhi questa frase. L’abbiamo sentita innumerevoli volte, anche noi che non pratichiamo alcuna religione, e a forza di ripeterla ha smesso di significare qualcosa: è solo un detto in più. Ma se la ascoltiamo come se fosse la prima volta, qualcosa non torna. È scritta al futuro, come un ordine. Si può ordinare di non rubare o di non uccidere. Si può ordinare di amare? L’amore sembra l’unica cosa che non obbedisce a nessuna regola: arriva o non arriva, senza chiedere permesso. Eppure la frase non lo chiede: lo comanda . Tutti abbiamo provato amore per qualcuno, e di questo possiamo parlare. Ma questa frase, in più, fissa una misura. Non dice «ama molto» né «ama tutti». La difficoltà sta proprio lì, nella sua parte finale: «come te stesso» . E come si ama se stessi? Siamo indulgenti con noi stessi: dormiamo più del dovuto, mangiamo ciò che...

Du skal elske din neste som et spøkelse

Image
- Kabbala - Du skal elske din neste som deg selv «Sannelig, som en skygge vandrer mennesket.» Salme 39 A lle tror vi at vi vet hva denne setningen betyr. Vi har hørt den utallige ganger, også vi som ikke praktiserer noen religion, og etter så mye gjentakelse har den sluttet å bety noe: den er bare enda et ordtak. Men hvis vi lytter til den som om det var første gang, er det noe som ikke stemmer. Den står i fremtid, og likevel er den en befaling: du skal . Man kan befale noen å ikke stjele eller ikke drepe. Kan man befale kjærlighet? Kjærligheten ser ut til å være det eneste som ikke adlyder noen regel: den kommer eller den kommer ikke, uten å be om lov. Og likevel ber ikke setningen om den: den befaler den . Alle har vi følt kjærlighet til noen, og om det kan vi snakke. Men denne setningen setter i tillegg et mål. Den sier ikke «elsk mye» eller «elsk alle». Vanskeligheten ligger nettopp der, i de siste ordene: «som deg selv» . Og hvordan elsker man seg selv? Vi er sel...

Amarás a tu prójimo como a un fantasma

Image
- Cábala - Amarás a tu prójimo como a ti mismo «Ciertamente, como una sombra anda el hombre». Salmo 39 T odos creemos saber qué significa esta frase. La hemos escuchado innumerables veces, incluso quienes no practicamos ninguna religión, y de tanto repetirla ha dejado de significar algo: es apenas un dicho más. Pero si la escuchamos como si fuera la primera vez, algo no encaja. Está escrita en futuro, como una orden. Se puede ordenar no robar o no matar. ¿Se puede ordenar amar? El amor parece lo único que no obedece regla: llega o no llega, sin pedir permiso. Y, sin embargo, la frase no lo pide: lo manda . Todos hemos sentido amor por alguien, y de eso podemos hablar. Pero esta frase, además, fija una medida. No dice «ama mucho» ni «ama a todos». La dificultad está precisamente allí, en su parte final: «ama como a ti mismo» . ¿Y cómo se ama uno a sí mismo? Somos autoindulgentes: dormimos más de la cuenta, comemos lo que no nos conviene, nos concedemos pequeños placere...

You Shall Love Your Neighbor as a Phantom

Image
- Kabbalah - You Shall Love Your Neighbor as Yourself “Surely, as a shadow , man walks.” Psalm 39 W e all believe we know what this phrase means. We have heard it countless times, even those of us who practice no religion, and from so much repetition it has stopped meaning anything: it is just one more saying. But if we listen to it as if for the first time, something does not fit. It is written in the future tense, and yet it is an order: you shall . One can command people not to steal or not to kill. Can love be commanded? Love seems to be the only thing that obeys no rule: it comes or it does not, without asking permission. And yet the phrase does not ask for it: it commands it . We have all felt love for someone, and of that we can speak. But this phrase also sets a measure. It does not say “love a lot” or “love everyone.” The difficulty lies precisely there, in its final words: “as yourself.” And how does one love oneself? We are self-indulgent: we sleep too much...

Smertens sammenfiltring

Image
Fantasmet som en endeløs løkke mellom avgrunnen og brønnen. Mem markerer brønnkanten; under den ligger Malkhut, der tapet faller. - Kabbala og Lacan - Smertens sammenfiltring D en som har gått gjennom sjelens mørke natt , har kjent den knusende tyngden av å eksistere. De lange nettene fylt av minner fra et annet liv. De slitne øynene som ser tilbake på deg hver morgen, i kamp for å godta virkeligheten. Uansett hvilken tragedie som har rammet deg, kan den ikke gjøres ugjort. Men utover aksepten blir noe annet tydelig: tyngden i lidelsen kommer ikke bare fra den tilsynelatende årsaken til smerten, men fra noe annet, den usynlige dragningen fra en mørk kraft. Spørsmålet som vedvarer: «Hvorfor meg? Hvorfor nå? Hvorfor dette?» Hvis Gud finnes, kan han kanskje bare åpenbare seg i stillheten. Elia fant ikke Gud i vinden, i jordskjelvet eller i ilden, men i en tynn stillhet . Og det er i den samme stillheten, som tragedien, tapet, sviket og døden har felles, at svaret som kan gi s...