Posts

Ritorno a sé stessi

Image
Per molto tempo, la struttura è familiare. L’altro occupa il centro. La sua ambiguità, la sua distanza, la possibilità di perderlo. Tutto orbita attorno a quell’asse. Le decisioni smettono di essere decisioni e diventano riflessi: mantenere il legame, evitare la rottura, sostenere qualcosa che non è mai esistito davvero, ma che insiste nel sembrare possibile. In questa posizione, qualcosa di sottile comincia ad accadere. Non si ama soltanto l’altro. Si inizia ad abbandonare se stessi in piccole concessioni. Ognuna sembra giustificata, persino necessaria, ma insieme consumano, quasi in silenzio, il limite interiore. Il limite non è una norma imposta dall’esterno. È il bordo che sostiene la continuità del sé. Quando questo bordo si assottiglia, qualcosa comincia a cedere. Il desiderio non scompare, ma perde il suo centro. Si riorganizza attorno alla paura di perdere, invece che alla presenza dell’essere. Per questo emergono certi schemi....

Tilbake til seg selv

Image
I lang tid føles strukturen kjent. Den andre står i sentrum. Deres tvetydighet, deres avstand, muligheten for å miste dem. Alt kretser rundt den aksen. Beslutninger slutter å være beslutninger og blir refleks: å bevare forbindelsen, unngå brudd, opprettholde noe som aldri helt fantes, men som likevel insisterer på å virke mulig. I denne posisjonen begynner noe subtilt å skje. Man elsker ikke bare den andre. Man begynner å forlate seg selv i små innrømmelser. Hver enkelt virker berettiget, til og med nødvendig, men sammen sliter de, nesten uten lyd, ned den indre grensen. Grensen er ikke en regel pålagt utenfra. Den er kanten som holder selvet sammen. Når denne kanten tynnes ut, begynner noe å gi etter. Begjæret forsvinner ikke, men det mister sitt sentrum. Det reorganiserer seg rundt frykten for å miste, i stedet for nærværet av å være. Derfor oppstår visse mønstre. Ikke som valg, men som konsekvenser. Psyken følger der...

The Return to the Self

Image
For a long time, the structure feels familiar. The other takes the center. Their ambiguity, their distance, the possibility of losing them. Everything orbits around that axis. Decisions stop being decisions and become reflexes: maintain the bond, avoid rupture, sustain something that never fully existed, yet insists on seeming possible. In that position, something subtle begins to happen. One does not simply love the other. One begins to abandon oneself in small concessions. Each one feels justified, even necessary, but together they wear down, almost silently, the inner limit. The limit is not a rule imposed from outside. It is the edge that holds the continuity of the self. When that edge thins, something begins to give way. Desire does not disappear, but it loses its center. It reorganizes around the fear of loss, instead of the presence of being. That is why certain patterns emerge. Not as choices, but as consequences. ...

El regreso a sí mismo

Image
Durante mucho tiempo, la estructura es familiar. El otro ocupa el centro. Su ambigüedad, su distancia, la posibilidad de perderlo. Todo orbita alrededor de ese eje. Las decisiones dejan de ser decisiones y se vuelven reflejos: mantener el vínculo, evitar la ruptura, sostener algo que nunca terminó de existir, pero que insiste en parecer posible. En esa posición, algo sutil empieza a ocurrir. Uno no solo ama al otro. Empieza a abandonarse en pequeñas concesiones. Cada una parece justificada, incluso necesaria, pero juntas van desgastando, casi sin ruido, el límite interior. El límite no es una norma impuesta desde fuera. Es el borde que sostiene la continuidad del yo. Cuando ese borde se adelgaza, algo empieza a ceder. El deseo no desaparece, pero pierde su centro. Se reorganiza alrededor del miedo a perder, en lugar de la presencia del ser. Por eso aparecen ciertos patrones. No como elecciones, sino como consecuencias. ...

Den kronologiske feilen i kjærligheten.

Image
Det finnes et øyeblikk, ofte usynlig, hvor det vi kaller kjærlighet begynner å gjøre vondt og slutter å tilhøre nåtiden, og i stedet begynner å resonere med noe eldre. I psykoanalytiske termer er dette ikke tilfeldig. For Jacques Lacan er subjektet konstituert gjennom en mangel. Begjæret oppstår ikke fra fylde, men fra noe som mangler, noe som aldri ble fullt gitt. Når denne anerkjennelsen svikter, når tilstedeværelsen blir ustabil eller usikker, blir noe innskrevet. Ikke som en historie, men som en posisjon. Barnet venter, orientert mot en tilbakekomst som kanskje kommer eller ikke, lyttende etter en stemme, skritt, et tegn på å bli sett. Hva er jeg for den andre? Under smerten ligger en primitiv spenning: tilbakevendingen til den opprinnelige posisjonen av forlatthet. Reaksjonen er en kronologisk feil. Psyken forveksler i går med nå. En melding som ikke kommer, en stillhet, et fravær, oppleves ikke som små hendelser...

L’errore cronologico nell’amore

Image
C’è un momento, spesso invisibile, in cui ciò che chiamiamo amore fa male e smette di appartenere al presente, iniziando a risuonare con qualcosa di più antico. In termini psicoanalitici, questo non è accidentale. Per Jacques Lacan , il soggetto è costituito da una mancanza. Il desiderio non nasce dalla pienezza, ma da qualcosa che manca, qualcosa che non è mai stato completamente dato. Quando questo riconoscimento viene meno, quando la presenza diventa incostante o incerta, qualcosa si iscrive. Non come una storia, ma come una posizione. Il bambino aspetta, orientato verso un ritorno che può avvenire o meno, in ascolto di una voce, di passi, di un segno di essere visto. Che cosa sono per l’altro? Sotto il dolore si trova una tensione primitiva: il ritorno alla posizione originaria di abbandono. La reazione è un errore cronologico. La psiche confonde ieri con oggi. Un messaggio che non arriva, un silenzio, un’assenza, ...

The Chronological Error of Love.

Image
There is a moment, often invisible, when what we call love begins to hurt and stops belonging to the present, starting instead to resonate with something older. In psychoanalytic terms, this is not accidental. For Jacques Lacan , the subject is constituted by a lack. Desire does not emerge from fullness, but from something missing, something that was never fully given. When that recognition fails, when presence becomes inconsistent or uncertain, something is inscribed. Not as a story, but as a position. The child waits, oriented toward a return that may or may not come, listening for a voice, footsteps, a sign of being seen. What am I to the other? Beneath the pain lies a primitive tension: the return to the original position of abandonment. The reaction is a chronological error. The psyche confuses yesterday with today. A message that does not arrive, a silence, an absence, are not experienced as minor events. They ar...