Posts

Sprekken i materien

Image
Kabbala · Lacan Sprekken i materien Selv mørket er ikke mørkt for deg, og natten lyser som dagen. Mørke og lys er like for deg. Salme 139:12 I · To merker som ikke er det samme merket M ens jeg flyttet noen møbler sammen med en slektning jeg kjenner svært godt, kom jeg borti veggen og etterlot et merke. En liten ripe, bare noen få millimeter lang, i malingen. Jeg så på den, registrerte den og gikk videre. Den som hjalp meg, la merke til den: «du laget et merke på veggen», sa han rolig. Jeg nikket og spøkte: «jeg har satt mitt merke på veggen», som om det var en arv å være stolt av, uten å legge særlig vekt på det. Det var ikke huset mitt, men det tynget meg heller ikke: jeg visste at det kunne repareres. Noen minutter senere laget han også sitt eget merke. En tredel så stort som mitt, nesten ingenting. Og han skrek. Et smertefullt rop som kom fra dypet av ham, en forbannelse mot seg selv fordi han hadde berørt veggen, en vridning i kroppen, hender som slo ut i luften, og så en he...
Post a Comment
Read more

La crepa nella materia

Image
Cabala · Lacan La crepa nella materia Nemmeno le tenebre sono oscure per te, e la notte risplende come il giorno. L’oscurità e la luce sono uguali per te. Salmo 139:12 I · Due segni che non sono lo stesso segno S postando alcuni mobili con un parente che conosco molto bene, sfiorai la parete e lasciai un segno. Un piccolo graffio di pochi millimetri sulla vernice. Lo guardai, lo registrai e andai avanti. Chi mi stava aiutando se ne accorse: «hai lasciato un segno sulla parete», disse con calma. Annuii e scherzai: «ho lasciato il mio segno sulla parete», come se fosse un’eredità di cui andare fieri, senza dargli molta importanza. Non era casa mia, ma non mi pesò: sapevo che si poteva sistemare. Pochi minuti dopo, anche lui lasciò il suo segno. Un terzo del mio, quasi nulla. E gridò. Un grido di agonia che gli uscì dal fondo del cuore, una maledizione contro se stesso per aver toccato la parete, una torsione del corpo, le mani che colpivano l’aria, e poi un giro completo che lo rip...
Post a Comment
Read more

The Fissure in Matter

Image
Kabbalah · Lacan The Fissure in Matter Even the darkness is not dark to you, and the night shines like the day. Darkness and light are alike to you. Psalm 139:12 I · Two marks that are not the same mark W hile moving some furniture with a relative I know very well, I brushed against the wall and left a mark. A small scratch, only a few millimetres long, in the paint. I looked at it, registered it, and moved on. The person helping me noticed it: “you made a mark on the wall,” he said calmly. I nodded and joked, “I left my mark on the wall,” as if it were some legacy to be proud of, without giving it much importance. It was not my house, but it did not weigh on me either: I knew it could be fixed. A few minutes later, he left his own mark. A third the size of mine, barely anything. And he screamed. A cry of agony that came from the bottom of his heart, a curse against himself for having touched the wall, a twisting of the body, hands striking the air, and then a full turn that brou...
Post a Comment
Read more

La Grieta en la Materia

Image
Cábala · Lacan La grieta en la materia Ni aun las tinieblas son oscuras para ti, y la noche brilla como el día. La oscuridad y la luz son iguales para ti. Salmo 139:12 I · Dos marcas que no son la misma marca A comodando unos muebles con un pariente que conozco muy bien, rocé la pared y dejé una marca. Una raya pequeña de pocos milímetros en la pintura. La miré, la registré, seguí. El que me ayudaba la notó: «hiciste una marca en la pared», dijo, tranquilo. Asentí y dije bromeando: «dejé mi marca en la pared», como si fuese un legado del que sentirse orgulloso, sin darle mayor importancia. No era mi casa, pero tampoco me pesó: sé que se podía arreglar. Minutos después, él dejó también su marca. Un tercio de la mía, apenas nada. Y gritó. Un grito de agonía que le salió del fondo de su corazón, una maldición contra sí mismo por haber tocado la pared, un retorcijón, las manos golpeando el aire, y luego un giro entero que lo dejó otra vez de frente a la marca diminuta, como par...
Post a Comment
Read more

Det ondes lampe

Image
Kabbala Det ondes lampe Tzimtzum , bruddet og nødvendigheten av tikkun . Det er noe underlig ved å skrive om et lys som trekker seg tilbake nettopp idet det ute også trekker seg tilbake. Formørkelsen mørklegger utenfor og åpenbarer innenfor. Det finnes et lignende bilde i kabbalaen: før noe kunne finnes, ved tidens begynnelse, måtte det uendelige gjøre plass ved å skape tomrommet. Ein Sof , bokstavelig talt Det uten ende —navnet kabbalaen gir det guddommelige før ethvert navn— trekker seg sammen og åpner et rom der noe annet kunne tre frem. På sekstenhundretallet utviklet kabbalaen til Isak Luria, den store mesteren fra Safed i Israel, overlevert fremfor alt av hans disippel Hayyim Vital, som skrev ned hans lære, læren om sammentrekningen kalt tzimtzum . Vi pleier å forestille oss opprinnelsen som noe som eksploderer og utvider seg. Men tzimtzum foreslår at før den uendelige utvidelsen skjedde det motsatte. Begynnelsen er da i...
Post a Comment
Read more