Posts

Når verken ros eller fornærmelser lenger kan rive deg med.

Image
Kabbala og Lacan Det finnes noe som synes å bli hvisket i kabbalaen: Kronen er tom. Ø verst i Livets tre , den strukturen middelalderens kabbala brukte til å tenke over det guddommeliges manifestasjon, lysets bevegelse, sjelens dynamikk og veien tilbake mot kilden, finner vi Keter , Kronen. Allerede navnet rommer et mysterium: En krone synes å varsle en konge, men kongen viser seg ingen steder i Treet. Denne øverste posisjonen kunne ha fått navnet Konge , Herre eller Gud . I stedet valgte kabbalistene Krone , noe som peker mot en suverenitet uten å vise hvem som besitter den, svevende over resten av en struktur som består av egenskaper. Og når vi forsøker å forstå disse krystallinske bladene, skjer det noe underlig: Jo høyere vi stiger mot det tradisjonen plasserer hinsides enhver form, desto vanskeligere blir det å si med sikkerhet at det finnes noen der i det hele tatt. Stiger vi opp nedenfra, er også navnene på de andre ...
Post a Comment
Read more

Quando né l'elogio né l'insulto riescono a scuoterti.

Image
Cabala e Lacan C'è qualcosa che sembra sussurrarsi nella Cabala: la Corona è vuota. N ella parte più alta dell' Albero della Vita , quella struttura attraverso la quale la Cabala medievale cominciò a pensare la manifestazione del divino, il movimento della luce, la dinamica dell'anima e il cammino di ritorno verso la fonte, si trova Keter , la Corona. Il nome contiene già un mistero: una corona sembra annunciare un re, ma il re non appare in nessun luogo dell'Albero. Quella posizione suprema avrebbe potuto chiamarsi Re , Signore o Dio . I cabalisti scelsero invece Corona , qualcosa che indica una sovranità senza mostrare colui che la possiede, sospesa sopra il resto di una struttura fatta di attributi. E nel tentativo di comprendere quelle foglie cristalline accade qualcosa di strano: quanto più si sale verso ciò che la tradizione colloca al di là di ogni forma, tanto meno si può affermare con certezza che v...
Post a Comment
Read more

When neither praise nor insult can sway you.

Image
- Kabbalah and Lacan -  There is something the Kabbalah seems to whisper: the Crown is empty. A t the summit of the Tree of Life , that structure through which medieval Kabbalah began to contemplate the manifestation of the divine, the movement of light, the dynamics of the soul and the path of return toward the source, stands Keter , the Crown. The name already contains a mystery: a crown seems to announce a king, yet nowhere on the Tree does the king appear. That highest position might have been called King , Lord or God . The Kabbalists chose instead Crown , something that points toward sovereignty without revealing the one who possesses it, suspended above the rest of a structure made entirely of attributes. And as we try to understand those crystalline leaves, something strange occurs: the higher we ascend toward what the tradition places beyond all form, the less confidently we can say that anyone is there at ...
Post a Comment
Read more

Cuando ni el elogio ni el insulto te afecten.

Image
- Cábala y Lacan - Hay algo que parece susurrarse en la Cábala: la Corona está vacía. E n la parte más alta del Árbol de la Vida , esa estructura con la que la Cábala medieval comenzó a pensar la manifestación de lo divino, el movimiento de la luz, la dinámica del alma y el camino de regreso hacia la fuente, está Kéter , la Corona. El nombre contiene ya un misterio: una corona parece anunciar a un rey, pero el rey no aparece en ningún lugar del Árbol. Aquella posición superior podría haberse llamado Rey , Señor o Dios . Los cabalistas eligieron, en cambio, Corona , algo que señala una soberanía sin mostrar a quien la posee, suspendida sobre el resto de una estructura hecha de atributos. Y al intentar comprender aquellas hojas cristalinas ocurre algo extraño: cuanto más se asciende hacia aquello que la tradición sitúa más allá de toda forma, menos puede decirse con seguridad que haya alguien allí. Si ascendemos desde abaj...
Post a Comment
Read more

Å dreie krystallen bare litt

Image
Kabbala  ·  Bittul  ·  Lys Å dreie krystallen bare litt ❋❋❋ Om lyset som passerer gjennom oss, det som blir igjen i oss, og muligheten for å delta i dets retning. P å den åndelige veien tenker man ofte at målet er å finne lyset. Men i min egen særegne ferd, mellom en Lacan for hvem Gud kunne være død og likevel fortsette å tale fra det ubevisste, og en Kabbala der det guddommelige synes å gjennomtrenge alt, begynner jeg å ane at problemet aldri egentlig var å finne lyset. Lyset er alltid der. Problemet er å legge merke til det. Vi lever omgitt av ting vi knapt registrerer. Mennesker, ord, ideer, gester og hendelser passerer foran oss uten egentlig å tre inn i vår verden. Og så, plutselig, er det noe som faktisk kommer inn. Noe skinner. Ett menneske blant tusener. En setning vi ikke klarer å glemme. Et tap. En ydmykelse. Et spørsmål som vender tilbake igjen og igjen. ...
Post a Comment
Read more

Turning the Crystal Ever So Slightly

Image
Kabbalah  ·  Bittul  ·  Light Turning the Crystal Ever So Slightly ❋❋❋ On the light that passes through us, what remains within us, and the possibility of participating in its direction. O n the spiritual path, one often imagines that the goal is to find the light. But in my own singular journey, poised between a Lacan for whom God could be dead and yet still speaking from the unconscious, and a Kabbalah in which the divine seems to pass through everything, I am beginning to suspect that the problem was never finding the light. The light is always there. The problem is noticing it. We live surrounded by things we barely register. People, words, ideas, gestures, and events pass before us without truly entering our world. And then, suddenly, something does enter. Something shines. One person among thousands. A sentence we cannot forget. A loss. A humiliation. A question th...
Post a Comment
Read more