LacanianOnline

Lojalitet til tapet Det finnes en taus lojalitet i lidelsen.   Man lider ikke i det abstrakte: det finnes alltid et punkt, en koordinat i tid og rom; en person, et øyeblikk, et brudd som blir en akse. Lidelsen fremstår da som sorg, som repetisjon, som denne merkelige manglende evnen til å legge bak seg noe som allerede er over. Hvis du ser nøye etter, finnes det noe i deg som ikke bare husker tapet, men som holder det fast, med varsomhet, som om det å forstyrre det ville være å rive bort noe fra deg selv. En del av deg forblir fiksert i det fordi det gir smerte form. Uten dette fokuset sprer smerten seg og mister sin kontur. Personen, øyeblikket, døden, nederlaget – enhver hendelse som har brutt inn og endret livets kurs – blir en akse som alt begynner å organisere seg rundt. Minnet vender tilbake dit, ikke som et valg, men som et referansepunkt som identiteten henter sine koordinater fra, og begjæret, selv i sin mest tause form, begynner å kretse rundt de...

Loyalty to Loss There is a silent loyalty within suffering.   One does not suffer in the abstract: there is always a point, a coordinate in space and time; a person, a moment, a rupture that becomes an axis. Suffering then appears as mourning, as repetition, as that strange incapacity to leave behind something that has already ended. If you look closely, there is something in you that not only remembers the loss, but holds it, with care, as if disturbing it were to tear away something from yourself. A part of you remains fixed in it because it gives shape to the pain. Without that focus, the pain disperses and loses its contour. The person, the moment, the death, the failure, any event that has erupted and diverted the course of life, becomes an axis around which everything begins to organize. Memory returns there not as a choice, but as a point of reference from which identity takes its coordinates, and desire, even in its most silent form, begins to revo...

La lealtad a la pérdida Hay una lealtad silenciosa dentro del sufrimiento.   No se sufre en abstracto: siempre hay un punto, una coordenada en el espacio y el tiempo; una persona, un momento, una ruptura que se vuelve eje. El sufrimiento entonces aparece como duelo, como repetición, como esa incapacidad extraña de dejar atrás algo que ya terminó. Si miras con atención, hay algo en ti que no solo recuerda la pérdida, sino que la sostiene, con cuidado, como si perturbarla fuera arrancar algo de ti mismo. Una parte de ti permanece fijada en ella porque le da forma al dolor. Sin ese foco, el dolor se dispersa y pierde contorno. La persona, el momento, la muerte, el fracaso, cualquier acontecimiento que haya irrumpido y desviado el curso de la vida, se convierte en un eje alrededor del cual todo empieza a organizarse. La memoria vuelve allí no como elección, sino como punto de referencia desde el que la identidad toma sus coordenadas, y el deseo, incluso en su ...

La seconda morte Orfeo non perde Euridice una sola volta. La perde due volte, e poi la perde ogni giorno. La prima volta, la morte la porta via. La seconda, scompare quando lui si gira. Le altre volte non c’è una scena visibile, ma la perdita insiste in ogni gesto che tenta di negarla. È lì che inizia il mito. Orfeo nacque con una voce. Sua madre era una musa, il dono venne da lei, chiaro e completo. Dal padre ereditò un mito: Apollo in alcune versioni, un re trace in altre, una figura che cambia a seconda di chi racconta. Ciò che Orfeo eredita dal padre non è una presenza, ma uno strumento: una lira. Qualcosa con cui cantare, ma non un luogo da cui sapere che il canto ha valore. Ci sono figli che crescono sostenuti da un padre reale. E ci sono figli che crescono sostenuti dal mito di un padre, dall’idea di ciò che quel padre avrebbe potuto essere, dalla promessa di un riconoscimento che non arriva mai del tutto. Orfeo a...

Det andre dødsfallet Orfeus mister ikke Eurydike bare én gang. Han mister henne to ganger, og deretter mister han henne hver dag. Første gang tar døden henne. Andre gang forsvinner hun når han snur seg. De andre gangene finnes det ingen synlig scene, men tapet insisterer i hver gest som forsøker å benekte det. Det er der myten begynner. Orfeus ble født med en stemme. Moren hans var en muse, gaven kom fra henne, klar og fullstendig. Fra faren arvet han en myte: Apollon i noen versjoner, en trakisk konge i andre, en skikkelse som endrer seg etter hvem som forteller. Det Orfeus arver fra faren er ikke nærvær, men et instrument: en lyre. Noe å synge med, men ikke et sted å vite at sangen har verdi. Det finnes barn som vokser opp båret av en virkelig far. Og det finnes barn som vokser opp båret av myten om en far, av ideen om hva den faren kunne ha vært, av løftet om en anerkjennelse som aldri helt kommer. Orfeus tilhører de ...

The Second Death Orpheus does not lose Eurydice just once. He loses her twice, and then he loses her every day after. The first time, death takes her. The second, she vanishes when he turns. The other times there is no visible scene, yet the loss insists in every gesture that tries to deny it. That is where the myth begins. Orpheus was born with a voice. His mother was a muse, the gift came from her, clear and complete. From the father he inherited a myth: Apollo in some versions, a Thracian king in others, a figure that shifts depending on who tells the story. What Orpheus inherits from the father is not presence, but an instrument: a lyre. Something with which to sing, but not a place from which to know that the song has value. There are children who grow sustained by a real father. And there are children who grow sustained by the myth of a father, by the idea of what that father might have been, by the promise of a re...