LacanianOnline

Bitterhet og skyld: To sider av samme mynt Når sviket gjennomsyrer oss, løser bakken seg opp under føttene våre.  Foran denne svimlende avgrunnen er den primære impulsen å søke en emosjonell nødutgang – en måte å unngå å dø ved synet av tomrommet. For å gjøre det tyr vi til to mekanismer som, selv om de fremstår som motsetninger, i sannhet er to sider av samme mynt: bitterhet og skyld. Dette er valutaen vi betaler med for vårt opphold i Asfodelos-engene – dette limboet, dette stedet hvor man hverken er levende eller død: fortiden. Den mekaniske svingningen: Gjenferdets dans Bitterhet er en rasende protest mot virkelighetens arkitektur. Det er det umulige kravet om at den andre skal være det de aldri var, at løgnen skal gå i oppløsning, og at fortiden skal gjenskapes i en annen form. Det er en måte å opprettholde navlestrengen til den som såret oss, næret gjennom en indre...

Resentment and Guilt: Two Sides of the Same Coin When betrayal runs through us, the ground dissolves beneath our feet.  Before that vertiginous abyss, the primary impulse is to seek an emotional emergency exit; a way to avoid dying at the sight of the void. To do so, we resort to two mechanisms that, though they appear to be opposites, are in truth two faces of the same coin: resentment and guilt. That is the currency we receive from the one who betrayed us, and with which we pay for our stay in the Asphodel Fields; that limbo, that place where one is neither alive nor dead: the past . The Mechanical Oscillation: The Ghost's Dance Resentment is a furious protest against the architecture of reality. It is the impossible demand that the other be what they never were, that the lie dissolve, that they beg forgiveness and that the past be remade in some other form. It i...

Resentimiento y culpa: las dos caras de la moneda Cuando nos atraviesa la traición, el suelo se disuelve.  Ante ese abismo de vértigo, el impulso primario es buscar una salida de emergencia emocional para no morir  al contemplar el vacío. Para ello, recurrimos a dos mecanismos que, aunque parecen ser opuestos, son en realidad las dos caras de una misma moneda: el resentimiento y la culpa. Esa es la moneda con la que pagamos la estancia en el Campos de Asfódelos; ese limbo, ese lugar donde no se está ni vivo ni muerto: el pasado. La oscilación mecánica: El baile del fantasma El resentimiento es una protesta furiosa contra la arquitectura de la realidad. Es la demanda imposible de que el otro sea lo que no fue, de que la mentira se desvanezca, de que pida perdón y se rehaga el pasado de otra forma. Es una forma de mantener el cordón umbilical con quien nos...

Ubesluttsomhet som Handling Hva om det du søker ikke er å unngå smerte, men å bevare denne svevende tilstanden? Innledning Det er et spørsmål få tør stille høyt: hva om det du søker ikke er å unngå smerte, men å bevare denne svevende tilstanden der du fortsatt er alle menneskene du kunne blitt og ingen av dem? Hva om det du utsetter ikke er den vanskelige oppgaven, men øyeblikket der du må møte deg selv og oppdage hvem du er når unnskyldningene endelig er oppbrukt? Passivitet er ikke fravær av bevegelse. Det er en aktiv posisjon: den vedvarende beslutningen, dag etter dag, om ikke å bestemme seg. Og som enhver posisjon har den sine grunner, sine skjulte fordeler og sin pris. 1. Hastverk som påskudd Det er ikke dårlig tidsstyring. Det er ikke prokrastinering. Det er en defensiv manøver: å vente til vannet når halsen slik at situasjonen bestemmer for deg. Slik forblir alib...

L'Indecisione come Atto E se ciò che cerchi non fosse evitare il dolore, ma preservare quello stato sospeso? Introduzione C'è una domanda che pochi osano formulare ad alta voce: e se ciò che cerchi non fosse evitare il dolore, ma preservare quello stato sospeso in cui sei ancora tutte le persone che potresti essere e nessuna in particolare? E se ciò che rimandi non fosse il compito arduo, ma il momento in cui dovresti incontrarti con te stesso e scoprire chi sei quando le scuse sono finalmente esaurite? La passività non è assenza di movimento. È una posizione attiva: la decisione sostenuta, giorno dopo giorno, di non decidere. E come ogni posizione, ha le sue ragioni, i suoi benefici nascosti e il suo prezzo. 1. L'urgenza come pretesto Non è una cattiva gestione del tempo. Non è procrastinazione. È una manovra difensiva: aspettare che l'acqua raggiunga il...

Indecision as an Act What if what you seek is not to avoid pain, but to preserve that suspended state? Introduction There is a question few dare to utter aloud: what if what you seek is not to avoid pain, but to preserve that suspended state where you remain all the people you could be and none in particular? What if what you postpone is not the arduous task, but the moment in which you must encounter yourself and discover who you are when excuses have finally run dry? Passivity is not an absence of motion. It is an active stance: the sustained decision, day by day, not to decide. And like every position, it possesses its reasons, its hidden benefits, and its price. 1. Urgency as a Pretext It is not a failure of time management. It is not procrastination. It is a defensive maneuver: waiting until the water reaches the neck so that the situation decides for you. Thus, the...