LacanianOnline

  We have all experienced, from childhood to old age, those small and great defeats of not reaching what we want. After the loss there comes a strange moment, almost imperceptible, when we stop running away and accept the nakedness of the present. It does not arrive with fanfare. It is silent, almost like a whisper, like letting yourself sink slowly into the depths of the sea. But the loss changes everything. Defeat has the power to show what truly belongs to us. For a long time I treated defeats as if I were a nocturnal animal . Hiding was better than becoming the target of other wild creatures. An unexpected message could feel dangerous. Sharing something intimate was like exposing an artery. Every new project carried a silent question: what if they do not like it. Rejection and its relatives feel like small deaths because something in us believes that recognition is the only source of oxygen. As children we learned that the gaze of the Ot...

  Todos hemos experimentado, desde la infancia hasta la vejez, esas pequeñas y grandes derrotas de no alcanzar lo que queremos. Tras la pérdida llega un momento extraño, casi imperceptible, cuando dejamos de huir y aceptamos la desnudez del presente. No llega con fanfarrias. Es silencioso, casi un murmullo, como dejarse hundir lentamente en las profundidades del mar. Pero la perdida lo cambia todo. La derrota tiene la capacidad de mostrar lo que realmente nos pertenece. Durante mucho tiempo traté las derrotas como si yo fuese un animal nocturno. Ocultarse era mejor que ser blanco de otros animales salvajes. Un mensaje inesperado podía parecer peligroso. Compartir algo íntimo era como exponer una arteria. Cada nuevo proyecto llevaba una pregunta silenciosa: ¿y si no gusta? El rechazo y sus sinónimos se sienten como pequeñas muertes porque algo en nosotros cree que el reconocimiento es la única fuente de oxígeno. De niños aprendimos que la mirada del Otro nos sostiene. Cuando esa...

La bondad parece llegar del mundo, pero nace en nuestra forma de mirar. En el instante en que ablandamos la mirada, el juez interior enmudece, y la vida parece responder en el mismo tono. Una mirada serena invita a un mundo en calma. Es casi alquímico: el interior se transforma, y el exterior hace eco. Los espacios construidos alrededor de la bondad, sean religiosos, fraternales o simples grupos de amigos, crean una sensación de protección. Esa es una ilusión vital. Aunque en el fondo recorremos la vida solos, siempre incompletos, siempre carentes de algo irrecuperable (el famoso objeto a Lacaniano), son estas ficciones compartidas de compañía y cuidado las que nos impiden hundirnos. No eliminan nuestra soledad, pero le dan una forma a la ausencia. Hace unas semanas viví un momento de claridad. En un solo día, como en un sueño de sincronía junguiana, tres regalos inesperados llegaron de personas desconocidas. Dos pares de zapatos nuevos, un perfume y unos nachos. Todos gratis. Los rega...

  Godhet kan virke som om den kommer fra verden, men den begynner i måten vi ser på. I det øyeblikket vi mykner blikket vårt, blir den harde indre dommeren stille, og livet ser ut til å svare i samme tone. Et mildt blikk inviterer en mild verden. Det er nesten alkymisk. Det indre forskyves, og det ytre gjenspeiler den forskyvningen. Fellesskap bygget rundt godhet, enten de er religiøse, broderlige eller bare vennegrupper, skaper en følelse av beskyttelse. Det er en livsviktig illusjon. Selv om vi i siste instans vandrer gjennom livet alene, fordi vi alltid er ufullstendige og alltid mangler noe som ikke kan gjenopprettes, er det disse fiksjonene av fellesskap og omsorg som holder oss oppe. De fjerner ikke vår ensomhet, men de gir den en varmere form. For noen uker siden opplevde jeg et øyeblikk av klarhet. På én dag, som i en jungiansk synkroniseringsdrøm, kom tre uventede gaver til meg fra mennesker jeg knapt kjente. To par sko, et rengjøringsmiddel og en ekstra tallerken med n...

  Kindness feels as if it comes from the world, but it begins in the way we look.  The moment we soften our gaze, the harsh inner judge becomes quiet, and life seems to respond in the same tone. A gentle look invites a gentle world. It is almost alchemical. The inside shifts, and the outside echoes that shift. Communities built around kindness, whether religious, fraternal, or simply groups of friends, create a sense of protection. It is a vital illusion. While we ultimately navigate life alone, because we are always incomplete and always lacking something that cannot be recovered, these fictions of companionship and care keep us from sinking. They do not remove our solitude, but they give it a warmer shape. A few weeks ago I experienced a moment of clarity. In a single day, like in a Jungian synchronisation dream , three unexpected gifts came to me from people I barely knew. Two pairs of shoes, a cleaning product, and an extra plate of nachos at the restaurant. All free. Th...

I dagens verden, bombardert av bilder av eit uoppnåelig ideal, lærer jenta å bygge identiteten sin ikke gjennom egen erfaring, men gjennom eit ytre og fantasert blikk. Først mors blikk, siden skjermen, til slutt den sosiale Andre som heilhet. Slik blir skjønnhet det første språket for anerkjennelse, det grunnleggende signifikantet som svarer på spørsmålet: «Hvem er jeg». Lenge før hun forstår livet, har jenta lært den grunnleggende leksen: å bli sett er å eksistere. Denne blikket er ikke nøytralt. Freud kalte det jegidealet, mønsteret som blir internalisert og styrer forsøket på å bli «elsket». Lacan , med utgangspunkt i Freuds jeg, introduserer speilstadiet og presiserer at der blir billedets forrang og Den Andres synspunkt innstiftet. I dette rammen blir kjærlighet og begjær likeverdige, fordi begge går gjennom scenen for anerkjennelse. Å bli elsket er å bli begjært under Den Andres blikk. Datteren tar inn dette blikket som mål på sitt vesen. Derfor oppleves a...