LacanianOnline

- Kabbalah - The Meaning of Being Alive וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה “And after the fire, a voice of thin silence.” 1 Kings 19:12 The Hollow T he Kabbalah tells that, before the world was, the Infinite, the Ein Sof, filled all things. There was no room for anything else. And so, for something other than itself to exist, it had to withdraw into itself and leave a kind of hollow. The Kabbalists called this gesture tzimtzum : contraction. In that space, creation took place. Perhaps something similar happens with us. We spend a great part of our lives trying to occupy the centre: to be seen, recognised, heard; to be right; to defend what we believe ourselves to be, or to accuse those who do wrong by the dictates of our own ego. But so long as everything revolves around the I, whether or not we admit it as the centre, there is scarcely room for anything other than ourselves to appear. Only when we step a little aside from there can something else appear. Call i...

- Kabbala - De elskendes galskap Illusjonen om å være hel אִם אֵין אֲנִי לִי, מִי לִי? וּכְשֶׁאֲנִי לְעַצְמִי, מָה אֲנִי? «Hvis jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg? Og hvis jeg bare er for meg selv, hva er jeg?» Hillel, Pirkei Avot 1:14 D et forrige essayet kretset rundt en setning som virket enkel: «Du skal elske din neste som deg selv». Vi oppdaget at vanskeligheten ikke så mye lå i den andre som i dette «deg selv» vi tar for gitt at vi kjenner. Og vi oppdaget at mellom oss og den som såret oss, blir det gjerne liggende igjen en gjeld . Vi venter at den skal betales i riktig rekkefølge: en unnskyldning, en oppreisning, en anerkjennelse. Når ingenting av dette kommer, er tilgivelse den eneste veien ut av bitterheten som vender tilbake igjen og igjen: å slutte å kreve inn, i én eneste bevegelse, og gi den andre i gave det han tok fra oss. Men det finnes en annen gjeld, og kanskje er den den vanskeligste av alle. Den gjelden man har til seg selv. Og un...

- Kabbalah - The Madness of Lovers The Illusion of Being Whole אִם אֵין אֲנִי לִי, מִי לִי? וּכְשֶׁאֲנִי לְעַצְמִי, מָה אֲנִי? “If I am not for myself, who will be for me? And if I am only for myself, what am I?” Hillel, Pirkei Avot 1:14 T he previous essay circled around a sentence that seemed simple: “Thou shalt love thy neighbour as thyself.” We discovered that the difficulty lay not so much in the neighbour as in that “thyself” we take as known. And we discovered that between us and whoever wounded us there usually remains a debt . We expect it to be paid in due order: an apology, a reparation, an acknowledgement. When none of that arrives, forgiving is the only way out of the resentment that returns again and again: to stop collecting, in a single gesture, making the other a gift of what was taken from us. But there is another debt, and it may be the hardest of all. The debt one owes oneself. And beneath it, something that is not a debt at all, but a plea...

- Cabala - La follia degli amanti L'illusione di essere completi אִם אֵין אֲנִי לִי, מִי לִי? וּכְשֶׁאֲנִי לְעַצְמִי, מָה אֲנִי? «Se io non sono per me, chi sarà per me? E se sono solo per me, che cosa sono?» Hillel, Pirkei Avot 1:14 I l saggio precedente ruotava attorno a una frase che sembrava semplice: «amerai il tuo prossimo come te stesso». Abbiamo scoperto che la difficoltà non stava tanto nel prossimo quanto in quel «te stesso» che diamo per conosciuto. E abbiamo scoperto che tra noi e chi ci ha feriti di solito resta un debito . Ci aspettiamo che venga saldato in ordine: delle scuse, una riparazione, un riconoscimento. Quando questo non arriva, perdonare è l'unica via d'uscita dal rancore che ritorna ancora e ancora: smettere di riscuotere, in un solo movimento, regalando all'altro ciò che ci ha tolto. Ma c'è un altro debito, e forse è il più difficile. Il debito che si ha con se stessi. E sotto di esso, qualcosa che non è un debito...