Posts

La caída de la demanda: Que Quieres de mi?

Image
La caída de la demanda ¿Qué quieres de mí? Cuando la pregunta que persigue al sujeto — ¿qué quieres de mí? — desaparece, no se obtiene una respuesta: se pierde una certeza. Cae el Otro como instancia de saber. Esa interrogante, tan simple en apariencia, organizaba una forma entera de estar en el mundo. Situaba al sujeto frente a un Otro al que se le suponía un saber sobre cómo ser, qué hacer, qué dar para sostener el vínculo. Bajo esa gramática de la demanda, la vida se volvía un ejercicio de anticipación: leer signos, descifrar gestos, responder antes de tiempo. Cuando la pregunta cae, el Otro no desaparece como persona, pero sí como garantía de saber. Permanece, pero ya no sabe. Ya no puede decir qué falta, ni qué colmar. Y algo en el sujeto se afloja. Vivir dentro de esa pregunta implica creer que existe una respuesta correcta, una forma de asegurar afirmación, amor o existencia. En...

UMULIGHETEN AV Å VENDE TILBAKE

Image
UMULIGHETEN AV Å VENDE TILBAKE ORFEUS: La oss gå tilbake. EURYDIKE: Jeg kan ikke. ORFEUS: Jeg er fortsatt her. EURYDIKE: Det er problemet. Begge tar feil. Orfeus snakker ikke med Eurydike, men med minnet om henne. Han søker ikke en kvinne, men et brudd i tiden. Eurydike, på sin side, svarer en Orfeus som er frosset fast, låst i sine feil. Orfeus la ikke myntene over øynene sine, og Eurydike krysset ikke Styx: begge ble værende ved bredden, i det rommet hvor ingenting dør og ingenting blir født. Ingen av dem ser det vesentlige: det finnes ikke noe sted å vende tilbake til. For dem begge har tapet blitt til identitet. Orfeus fortsetter å synge til Eurydike lenge etter at stemmen hennes har forsvunnet. Ikke fordi sangen kan bringe henne tilbake, men fordi han uten den ikke lenger vet hva som er igjen av ham. Eurydike synger også, men ikke til Orfeus, men til sviket som holder ham fast. Fravæ...

L'IMPOSSIBILITÀ DEL RITORNO

Image
L'IMPOSSIBILITÀ DEL RITORNO ORFEO: Torniamo. EURIDICE: Non posso. ORFEO: Sono ancora qui. EURIDICE: Questo è il problema. Entrambi si sbagliano. Orfeo non parla con Euridice, parla con il suo ricordo. Non cerca una donna, cerca un'interruzione nel tempo. Euridice, da parte sua, risponde a un Orfeo congelato, fissato nei suoi errori. Orfeo non ha posto le monete sui suoi occhi ed Euridice non ha attraversato lo Stige: entrambi sono rimasti a vivere sulla riva, in quello spazio dove nulla muore e nulla nasce. Nessuno dei due guarda l'essenziale: non c'è alcun luogo a cui tornare. Per entrambi, la perdita è diventata identità. Orfeo continua a cantare per Euridice molto dopo che la sua voce è scomparsa. Non perché il canto possa riportarla indietro, ma perché senza quel canto non sa più cosa resta di lui. Anche Euridice canta, ma non per Orfeo, bensì per il tradimento che lo ...

THE IMPOSSIBILITY OF RETURN

Image
THE IMPOSSIBILITY OF RETURN ORPHEUS: Let us go back. EURYDICE:  I can't. ORPHEUS: I am still here. EURYDICE: That's the problem. Both are mistaken. Orpheus is not speaking to Eurydice, but to her memory. He is not seeking a woman, but an interruption in time. Eurydice, for her part, replies to an Orpheus frozen in place, fixed in his errors. Orpheus did not place the coins over his eyes, and Eurydice did not cross the Styx: both remained living on the shore, in that space where nothing dies and nothing is born. Neither sees what is essential: there is nowhere to return. For both of them, loss has become identity. Orpheus goes on singing to Eurydice long after her voice has vanished. Not because the song might bring her back, but because without that song he no longer knows what remains of him. Eurydice also sings, though not to Orpheus, but to the betrayal that fixes him in place. ...

LA IMPOSIBILIDAD DEL RETORNO

Image
LA IMPOSIBILIDAD DEL RETORNO ORFEO: Volvamos. EURÍDICE: No puedo. ORFEO: Yo sigo aquí. EURÍDICE: Ese es el problema. Ambos están equivocados. Orfeo no habla con Eurídice, habla con su recuerdo. No busca a una mujer, busca una interrupción en el tiempo. Eurídice, por su parte, responde a un Orfeo congelado, fijado en sus errores. Orfeo no colocó las monedas en sus ojos y Eurídice no cruzó el Estigia: ambos se quedaron a vivir en la orilla, en ese espacio donde nada muere y nada nace. Ninguno mira lo esencial: no hay a dónde volver. Para ambos, la pérdida se ha vuelto identidad. Orfeo sigue cantando a Eurídice mucho después de que su voz ha desaparecido. No porque el canto la devuelva, sino porque sin ese canto no sabe qué queda de él. Eurídice también canta, pero no a Orfeo, sino a la traición que lo fija. La ausencia se vuelve hogar. El dolor se vuelve gesto. Eurídice se cierra. Orfeo ins...

Per uscire dall’inferno, non voltarti indietro

Image
Per uscire dall’inferno, non voltarti indietro L’inferno non è un luogo. È lo stato in cui la mente orbita attorno a ciò che è perduto. Orfeo, secondo il mito, discende negli inferi e persuade Ade a restituirgli Euridice. C’è una condizione: non voltarsi finché non si raggiunge la luce. Orfeo cede. Non per mancanza d’amore. Ma perché non riesce a sopportare il dubbio. Ha bisogno di un segno. Di qualcosa che chiuda. Orfeo non perde Euridice. Perde l’uscita dall’inferno. L’inferno ha una regola semplice: ogni tentativo di verificare che l’altro sia ancora lì lo prolunga. Non se ne esce verificando. L’errore non è amare. È aver bisogno di prove che l’altro sia ancora lì. È lì che nasce il ciclo: Ci sei ancora? Provi lo stesso? Mi hai dimenticato? Che cosa stai facendo? Ti fidi di me? Ogni domanda è una torsione. E ogni torsione riporta allo stesso punto.  Il godimento. Quella torsione non finisce nel ge...

For å forlate helvete, ikke se deg tilbake

Image
For å forlate helvete, ikke se deg tilbake Helvete er ikke et sted. Det er tilstanden der sinnet kretser rundt det som er tapt. Orfeus, ifølge myten, stiger ned i underverdenen og overbeviser Hades om å gi Eurydike tilbake til ham. Det er én betingelse: ikke snu deg før du når lyset. Orfeus vakler. Ikke på grunn av mangel på kjærlighet. Men på grunn av manglende evne til å utholde tvilen. Han trenger et tegn. Noe som kan gi avslutning. Orfeus mister ikke Eurydike. Han mister veien ut av helvete. Helvete har én enkel regel: hvert forsøk på å bevise at Eurydike fortsatt er der forlenger det. Du kommer deg ikke ut ved å sjekke. Feilen ligger ikke i å elske. Den ligger i behovet for bevis på at den andre fortsatt er der. Slik oppstår løkken: Er du fortsatt der? Føler du det samme? Har du glemt meg? Hva gjør du? Stoler du på meg? Hvert spørsmål er en vending. Og hver vending fører tilbake til det samme stedet. ...